Byen som står på kanten

Vinden kommer først. Polly flyr sørover langs kysten av Korsika til øya tar slutt. Foran henne er det åpent vann, og langt borte en annen øy, lav og blå. Det er Sardinia. Vannet mellom dem heter Bonifaciostredet, og vinden blåser hardt gjennom det.

The wind comes first. Polly flies south along the coast of Corsica until the island ends. In front of her there is open water, and far away another island, low and blue. That is Sardinia. The water between them is called the Strait of Bonifacio, and the wind blows hard through it.

Hun snur og ser byen. Den står på en hvit klippe, helt ute på kanten. Husene er høye og smale, med lukkede skodder. Så legger Polly merke til noe rart. Det er ingen åpning nederst ved murene. Steinen i husene går rett inn i steinen i klippen. Og klippen faller omtrent sytti meter ned til havet.

She turns back and sees the town. It stands on a white cliff, right at the edge. The houses are tall and narrow, with closed shutters. Then Polly notices something strange. There is no space at the bottom of the walls. The stone of the houses goes straight into the stone of the cliff. And the cliff falls about seventy meters down to the sea.

Polly lander på den gamle bymuren og ser ned. Fjellet er blekt og tørt. Måker flyr i ringer langt under henne. Så ser hun noe merkelig. Noen har hogd en smal linje inn i klippen, og inne i den er det trappetrinn.

Polly lands on the old town wall and looks down. The rock is pale and dry. Gulls fly in circles far below her. Then she sees something strange. Someone has cut a narrow line into the cliff, and inside it there are steps.

Hun prøver å telle dem, men lyset er i ferd med å forsvinne. Trinnene går ned og ned inn i skyggen. Havet beveger seg mot fjellet der nede. Polly tenker: Jeg skal ned dit.

She tries to count them, but the light is going. The steps go down and down into shadow. The sea moves against the rock below. Polly thinks: I am going down there.