Klippen som lener seg over deg

Da hun har kommet langt nok ned, merker Polly at noe rart har skjedd med himmelen. Det er mindre av den. Hun ser opp og oppdager at stupet henger ut over hodet hennes, bredere der oppe enn her nede, slik at byen på toppen ligger et sted bak og over, helt ute av syne.

By the time she has gone far enough down, Polly notices that something strange has happened to the sky. There is less of it. She looks up and finds the cliff hanging out over her head, wider up there than it is down here, so that the town at the top is somewhere behind and above and completely out of sight.

Dette er hva havet har holdt på med i svært lang tid. Bølgene arbeider ved foten av stupet og tar bort fjellet nedenfra, og fjellet over, som ikke lenger har noe å stå på, venter. Langs denne kysten har havet gnagd ut hele grotter i bunnen av klippene, vide mørke gap som sluker dønningene og gir dem tilbake med et drønn hun kan kjenne gjennom trinnet hun sitter på.

This is what the sea has been doing for a very long time. Waves work at the bottom of a cliff and take the rock away from underneath, and the rock above, having nothing left to stand on, waits. Along this coast the sea has cut whole caves back into the base of the cliffs, wide dark mouths that swallow the swell and give it back with a boom she can feel through the step she is sitting on.

På hyllene under henne står mørkegrønne fugler med vingene utbredt og tørker dem i vinden. Det er toppskarver, og de hekker langs disse klippene i antall som virkelig betyr noe. Nesten halvparten av alle toppskarvene som hekker i hele Middelhavet, holder til rundt denne kyststrekningen og de små øyene bortenfor.

On the ledges below her there are dark green birds standing with their wings held open, drying them in the wind. They are shags, and they nest along these rocks in numbers that matter. Close to half of all the shags breeding in the whole Mediterranean Sea nest around this stretch of coast and the little islands beyond it.

En av dem slipper hylla uten forvarsel, legger seg sammen og går ned i vannet så rent at det knapt blir et plask. Polly venter. Den er borte lenge. Da den kommer opp, er den overraskende langt unna, og den har en fisk.

One of them drops off its ledge without warning, folds, and goes into the water so cleanly that it barely makes a splash. Polly waits. It is gone a long time. When it surfaces it is a surprising distance away, and it has a fish.