Trappen og historien om den

Ovenfra så trinnene ille ut. Fra det første trinnet og nedover ser de enda verre ut. De faller bratt, omtrent i samme vinkel som en stige lent mot en vegg, og egentlig er de ingen trapp i det hele tatt. De er en renne hogd inn i fjellet, noen steder omtrent like bred som en døråpning og andre steder smalere, med havet lysende blekgrønt nederst i sprekken. Polly hopper ned de første og merker at de er ujevne. Hvert trinn har en litt annen høyde.

From the top the steps looked bad. From the first one down, they look worse. They fall away at about the same angle as a ladder leaned against a wall, and they are not really a staircase at all. They are a groove cut into the rock, roughly as wide as a doorway in places and narrower in others, with the sea showing pale green at the bottom of the gap. Polly hops down the first few and finds them uneven. Every step is a slightly different height.

Det finnes en historie om dette stedet, og alle forteller den. I året fjorten hundre og tjue beleiret en hær fra Aragón byen, og soldatene skal ha hogd hele trappen inn i stupet på én eneste natt, i hemmelighet, for å klatre opp og ta citadellet med overraskelse.

There is a story about this place, and everyone tells it. In the year fourteen twenty, an army from Aragon laid siege to the town, and its soldiers are said to have carved this entire staircase into the cliff in one single night, in secret, in order to climb up and take the citadel by surprise.

Det er en fantastisk historie. Den er også nesten helt sikkert ikke sann. En forsker så nøye på saken for mer enn hundre år siden og pekte på to problemer. For det første kan ingen hogge nesten to hundre trinn i massiv kalkstein på én natt. For det andre sto det vakttårn langs denne delen av muren, og menn som hamrer på fjellet hele natten, er ikke lette å overse.

It is a wonderful story. It is also almost certainly not true. A researcher looked at the problem carefully more than a hundred years ago and pointed out two difficulties. First, nearly two hundred steps cannot be cut into solid limestone in one night by anybody. Second, there were guard towers along this stretch of wall, and men hammering at rock all night are not easy to miss.

Polly setter seg på et trinn omtrent en tredjedel av veien ned mot havet. Under henne kommer en stor sjøfugl glidende langs stupet, så lavt at vingespissen nesten berører vannet, og den gjør ikke et eneste vingeslag hele veien forbi. Det egentlige svaret på hvem som hogde ut disse trinnene, og hvorfor, ligger et sted lenger nede.

Polly sits down on a step about a third of the way toward the sea. Below her a large seabird comes gliding along the cliff, so low that its wingtip nearly touches the water, and it does not flap once the whole way past. The real answer to who cut these steps, and why, is somewhere further down.